Vi slipper løs jentunger kledd som glamourmodeller light for å gå på kjøpesenteret, gir dem tilgang til all verdens innhold mynta på voksne på internett, og lar dem høre på musikk som forherliger fyll og sex.
Denne helga gikk startskuddet for årets Norway Cup i Oslo. De håpefulle fotballspillerne gikk i parade for å markere åpningen, og på scenen på Ekebergsletta sto blant andre Staysman og Lazz og gaula «ra-ra alle mann, ta med dæ blandevann, og drekk dæ te møkkamann». Teksten beskriver videre Roger på trygd som ikke burde ha hatt råd til å drikke såpass mye som han gjør, og en Leif som ville ha fortsatt å feste selv om han hadde blitt skutt.
Personlig hører jeg ikke på denne typen musikk og var heller ikke kjent med teksten før jeg hørte den sammen med titusener av barn på et sportsarrangement klokka 18.30 en lørdag kveld. Etter å ha skrevet en tweet, ringte VG for å få utdypende kommentar, og saken ble publisert på VG nett og senere plukka opp av Aftenposten. Arrangørene unnskylder seg med at det er en populær hit blant ungdommen, og at de for øvrig tar avstand fra alkohol og rus. Dessverre kan vi ikke kontrollere folks musikksmak eller forhindre at artister som Staysman og Lazz har suksess, men vi kan faktisk styre hva barna våre får servert på offentlige arrangementer som Norway Cup.
Vi kan også styre hva barna våre får lov til å høre på hjemme, og vi kan forklare dem hvorfor denne typen «kultur» ikke er noe vi burde applaudere. Det virker som om mange av dagens foreldre har resignert i kampen mot samfunnet, media og sosiale medier om hvem som skal oppdra ungene deres.
Vi må tørre og orke å ta kampen mot holdninger og verdier som vi blir utsatt for gjennom fordummende musikk av typen beskrevet over, tv-programmer som Paradise Hotel som forherliger sex, alkohol, store muskler, bleika hår og silikonpupper, ulike reklamedrevne blogger som skal selge oss produkter vi ikke trenger og verdier vi burde ta avstand fra, instagram-kontoer som viser oppkuttede kroppsdeler og gjør selvskading til en mote.
Vi må våge å korrigere disse fenomenene i samtida for at det ikke ytterligere normaliseres og sniker seg inn som «norske verdier». Vi kan forklare barn hvorfor det er trist at de kan teksten til «drekkelåter» utenat. Vi kan vise barna våre at det er lurere å å få seg en utdannelse enn å ha sex på tv for å bli D-kjendis. Vi kan styre hvordan barna går kledd og hva de får lov til å bruke penger på. Og vi kan kontrollere hva ungene gjør på internett. Vi kan starte med å ikke gi nettbrett og smarttelefoner til små barn. Når de likevel får det, kan vi sjekke hva de leser og hvem de følger og hva de legger ut sjøl. Det handler om å være tilstede, vise tydelige holdninger og å tørre å være en motvekt til «det som er kult» og «det alle andre gjør». Det handler om å beskytte barnet ditt og å være en god oppdrager.
Ta kampen for å oppdra barnet ditt sjøl! Våg å være voksen og la dem være barn så lenge som mulig – barndommen får vi aldri tilbake.
Elin Dahling 