Nei, Torbjørn Røe Isaksen, det er absolutt ikke urimelig å forvente «middels måloppnåelse» fra framtidas lærere. Det er ingen umulighet å få en firer, det er til og med mulig å få 6 i matte etter videregående. Det som er absurd, er at med regjeringas nye karakterkrav, kan du faktisk få 6 i alle fag, som samfunnsfag, norsk, politikk og menneskerettigheter, biologi, kjemi, spansk og internasjonal engelsk, men med 3 i matte kommer du likevel ikke inn på lærerstudiet.

Jeg har sjøl tittel lektor med opprykk og hadde et karaktersnitt godt over fem fra videregående. Jeg fikk attpåtil 5 i matte, men på den tida kunne jeg heldigvis velge bort mattefaget etter første året, da jeg interesserer meg mer for språk og samfunnsfag. Jeg ville fordype meg i tysk og fransk og fikk ekstrapoeng for språktyngden på vitnemålet. I naturfag, derimot, fikk jeg 3. Jeg kunne ikke fordra læreren, utvikla et hatforhold til ioner og elektroner og syntes forsøk og rapporter var noe herk. I dag jobber jeg som lærer i spansk, samfunnsfag og engelsk og tenker med gru på at om et liknende krav var gjeldende da jeg tok praktisk-pedagogisk utdanning, hadde jeg ikke kunnet bli lærer.

Jeg er dypt bekymra over at vi har ei regjering som er mer opptatt av karakteren i ett fag, enn snittet til en håpefull lærerspire. Politikerne burde prise seg lykkelig over at det faktisk er unge mennesker som drømmer om å bli norsklærere, engelsklærere, samfunnsfaglærere. For ikke å snakke om musikk- og kunst- og håndverkslærere og alle de andre viktige estetisk-praktiske fagene som har blitt skåret ned, sakte men sikkert, over de siste tiår. Samtidig undres det over hvorfor «ingen» vil ta yrkesfag på videregående!

Det er ganske utrolig at regjeringa og Utdanningsdirektoratet ikke har tatt innover seg at det å være lærer i 2016 er komplett annerledes enn for bare noen år siden. Det er ikke lenger den opplyste læreren som skal fylle eleven med viten – hele verdens kunnskap og informasjon ligger bare noen tastetrykk unna! Lærerens fremste jobb er å åpne døra til kunnskap, veilede i informasjonsjungelen, utvikle deres digitale dømmekraft, lære ungene å stille kritiske spørsmål og kunne vurdere kildemateriale. Minst like viktig er lærerens relasjonskompetanse. Evner du ikke å se elevene, kommunisere med dem, skjønne dem og bry deg om dem, spiller det liten rolle om du har 4 i matte, eller 6 for den saks skyld. Du må være kreativ, innovativ, ha empati, humor og en helt vanvittig mengde tålmodighet. Du må kunne utdanne og oppdra et helt menneske. En ussel mattekarakter gir ingen verdens indikasjon på om du besitter disse evnene.

Jeg har faktisk jobba som både matte- og naturfagslærer på andre trinn på en barneskole i Oslo en periode. Ikke en eneste gang savna jeg karakteren fire eller studiepoeng i disse fagene. Når du har pedagogisk og didaktisk utdanning og er en god lærer, klarer du saktens å lære 20 sjuåringer hvordan de skal regne ut 2+20 og 30-5.

Jeg mener politikernes ensidige fokus på fagkunnskap, er en real(fags) skivebom. Som lærer i humanistiske fag, er jeg personlig fornærma over signalene om at det jeg underviser i hele tida er underordna realfagene. Realfagssatsning, realfagskommuner, realfag i barnehagen, regning i alle fag, mattekrav – et utvalg ord og fraser vi i skole og barnehage må forholde oss til.

Jeg er overbevist om at vi i framtida trenger mange flere med gode språkkunnskaper, historie- og samfunnskunnskap og kreative evner som gjennom et helt utdanningsløp har utvikla mot og vilje til å finne opp og skape morgendagens teknologi og miljøvennlige nyvinninger. Skolen skal være et sted der vi skal se hele mennesket, og vi trenger språkvitere, historikere, snekkere, butikkmedarbeidere, gründere og en hel haug av yrker og titler som ennå ikke en gang finnes. Da må vi hæern fløtte meg slutte å prente inn i barn, ungdom og lærerstudenter at det eneste som virkelig er viktig, er realfag.

Reklamer